Dagens historie

I dag tok jeg med kattene ned til brygga for å ha photoshoot, siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre. Det var kveld, så jeg måtte ha på meg jakke og sånn før jeg gikk ut, hvis ikke hadde jeg fryst ihjel, herregud. Høst.

Dagens turgåere: Susse, Simba og Hera

- Stakkars Susse hadde egentlig tenkt seg inn i varmen for å spise og sove, men jeg nektet henne. Grunn: Jeg så ingen andre katter ute og ville ikke gå ned alene, akkurat; det er jo kjedelig.
- Da vi hadde kommet oss ned trappa kom Simba sprettende bort til oss, hun hadde sikkert tenkt seg inn, men da var jo døra allerede lukket, så stakkars katt nr. 2, da. For å trøste henne løftet jeg henne opp.
Så skulle jeg ta bilde av oss fordi vi er så søte. Da jeg så bildet etterpå innså jeg at hun hater meg. Herregud, se på det blikket. Ja-ja. Jeg hater henne også. Neida.
Jeg slapp henne ned fordi hun var så dustete. Gjett om hun sprang sin vei! Skulle tro hun ble jaget av en sulten, katteetende gaupe:
Hun stoppet ikke før hun hadde kommet helt ned til innkjørselen til vannet(det slår meg at jeg alltid får det til og høres ut som om det tar en evighet å gå ned til vannet…)
Så tenkte jeg at jeg skulle være skikkelig grei med de små krekene(sånn for å si unnskyld for at jeg LØFTET Simba opp), så jeg gikk inn i buskene til lekeplassen vår i stedet for ned til brygga, og hadde photoshoot der.

Simba forsvant, så jeg ba Susse om en liten pose. Hun bare: "Åkedåke, funker dette?" og gjorde sånn her:
Hun pleier å hoppe opp i trærne, klatre en halv meter opp, holde seg fast i stammen i sånn 10 sekunder før hun hopper ned igjen. Jeg trodde hun skulle hoppe opp og gi meg et bilde til, men neida…
Så da måtte jeg finne en annen frivillig poser. Simba var ikke å se.
Jeg bare: "hmmm" også sto jeg sånn her og tenkte i kanskje 10 sekunder:


Tenkte skikkelig lenge før jeg bestemte meg for at jeg måtte være fotomodell selv.
Jeg plasserte telefonen på et tre og tok et bilde som ble teit pga mørket.
Men så bare må jeg poste det likevel, siden jeg fikk sånne kule øyne som kattene alltid får.
Så ble jeg lei av skogen så jeg bare: ”Nå går vi ned til brygga”.
Susse bare: ”NEI VENT LITT!!!” og hoppa opp i et tre og stirra ut i lufta: ”ta bilde av meg nå, da, Hera!!!”
Hvor kult hadde det ikke vært om hun hadde hatt sånne øyne på ekte?

Så gadd jeg ikke å være der mer, så jeg gikk ned til brygga. På veien møtte jeg Simba. Hun liker bare å ta bilder på brygga, for der kan hun tøffe seg.
Susse turte ikke å bli med ut på brygga en gang, den pysa. Simba ble med ut uten så mye som et sekunds nøling.
Jeg bare: ”Pose, Simba!!”
Så satt hun seg ned sånn her:

Jeg ble helt sånn ”SIMBA HVA GJØR DU!!!?!?!” men så skulle hun visst bare gjøre seg klar for et ordentlig bilde, for like etterpå satt hun sånn her:

Jeg bare: ”Simba ikke vær så teit, da, se i kamera!”.
Hun hørte(nesten) på meg:

Men Simba var egentlig bare ut etter å vise hvor tøff hun er, så hun flyttet seg helt til kanten av brygga og stakk hodet utafor bryggekanten… Tøffa!

Så satt hun sånn skikkelig lenge, tror jeg tok 10 bilder av henne.
Til slutt sa jeg: ”Simba, jeg vil ha et ordentlig se i kamerabilde!!”
Så fikk jeg det:

Så lå jeg og tok bilder av kjedelige ting i kanskje 2 minutter, men så ble jeg så kald at jeg bestemte meg for å gå hjem igjen.
Jeg reiste meg opp, forventet at Simba skulle fly av brygga som en... fugl, for kattene freaker jo vanligvis ut om jeg rører på en finger om de først er ute på brygga, men............ neida. Hun bare lå der. Så trampet jeg bort til henne. Hun bare sendte meg det sure blikket som er avbildet lenger oppe. Så hoppa jeg forbi henne, trodde det skulle få henne av brygga, men fremdeles bare lå hun der. Dumme katt!
Så gikk jeg av brygga og begynte å gå hjemover... tenkte hun skulle komme traskende etter, men neeeeida, så jeg gikk ned til vannet for å se om hun fremdeles lå på brygga. Gjett hvem som fremdeles lå der. Så snudde jeg meg for å gå, men så var Susse borte også!
Det var nesten krise, for da måtte jeg jo gå hjem alene. Gjennom dette her:
Men siden jeg har de kuleste kattene i verden kom de begge løpende mot meg så fort jeg tok første steg inn i skogen.