Midlertidig nytt utseende

Hei, jeg ble lei av det gamle, så jeg laget nytt.
Får skikkelig vinterstemning, da, så jeg bytter sikkert skikkelig snart.

Burde kanskje komme på sånn ekstremt god unnskyldning for å ikke blogge igjen, men vi visste alle at jeg ikke kom til å blogge hver dag, så det er unødvendig.
skole og lite blogglyst og sånn

Hadde nettopp geografi prøve, den gikk dårlig, men likevel bedre enn ventet. Ser vi bort ifra jernteppe, okei-okei, jeg leste nesten ikke på det, på bergartenes kretsløp og veldig lite kunnskap om hvordan Island er skapt og sånn, er jeg fornøyd.

Ellers elsker jeg skolen for tiden. Det er nesten litt gøy.
Har det for en gangs skyld gøy i naturfagen.

Propan

Propanol

Propyn

Med forsøk og lek og sånn. Gøy-gøy.


Og studering av bergarter og mineraler og sånn. Som vi nettopp hadde prøve om.


Jeg eide på delen om steiner. Tror og håper jeg, hvertfall.

Tror forresten jeg elsker skolenettet. Tok omtrent 20 sekunder å laste opp 6 bilder. Det tar liksom 10 minutter hjemme... Men nå skal jeg spise også har vi engelsk om 10 minutter. Over og ut.

Gamle bilder

Føler for å vise frem gamle bilder av mine flotte modellkatter. Er de ikke flinke til å se i kamera? Jo, det er de.


Nå stikker jeg for å høre på at Channe synger singstar igjen.
HADET PÅ BADET he-he

Dagens historie

I dag tok jeg med kattene ned til brygga for å ha photoshoot, siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre. Det var kveld, så jeg måtte ha på meg jakke og sånn før jeg gikk ut, hvis ikke hadde jeg fryst ihjel, herregud. Høst.

Dagens turgåere: Susse, Simba og Hera

- Stakkars Susse hadde egentlig tenkt seg inn i varmen for å spise og sove, men jeg nektet henne. Grunn: Jeg så ingen andre katter ute og ville ikke gå ned alene, akkurat; det er jo kjedelig.
- Da vi hadde kommet oss ned trappa kom Simba sprettende bort til oss, hun hadde sikkert tenkt seg inn, men da var jo døra allerede lukket, så stakkars katt nr. 2, da. For å trøste henne løftet jeg henne opp.
Så skulle jeg ta bilde av oss fordi vi er så søte. Da jeg så bildet etterpå innså jeg at hun hater meg. Herregud, se på det blikket. Ja-ja. Jeg hater henne også. Neida.
Jeg slapp henne ned fordi hun var så dustete. Gjett om hun sprang sin vei! Skulle tro hun ble jaget av en sulten, katteetende gaupe:
Hun stoppet ikke før hun hadde kommet helt ned til innkjørselen til vannet(det slår meg at jeg alltid får det til og høres ut som om det tar en evighet å gå ned til vannet…)
Så tenkte jeg at jeg skulle være skikkelig grei med de små krekene(sånn for å si unnskyld for at jeg LØFTET Simba opp), så jeg gikk inn i buskene til lekeplassen vår i stedet for ned til brygga, og hadde photoshoot der.

Simba forsvant, så jeg ba Susse om en liten pose. Hun bare: "Åkedåke, funker dette?" og gjorde sånn her:
Hun pleier å hoppe opp i trærne, klatre en halv meter opp, holde seg fast i stammen i sånn 10 sekunder før hun hopper ned igjen. Jeg trodde hun skulle hoppe opp og gi meg et bilde til, men neida…
Så da måtte jeg finne en annen frivillig poser. Simba var ikke å se.
Jeg bare: "hmmm" også sto jeg sånn her og tenkte i kanskje 10 sekunder:


Tenkte skikkelig lenge før jeg bestemte meg for at jeg måtte være fotomodell selv.
Jeg plasserte telefonen på et tre og tok et bilde som ble teit pga mørket.
Men så bare må jeg poste det likevel, siden jeg fikk sånne kule øyne som kattene alltid får.
Så ble jeg lei av skogen så jeg bare: ”Nå går vi ned til brygga”.
Susse bare: ”NEI VENT LITT!!!” og hoppa opp i et tre og stirra ut i lufta: ”ta bilde av meg nå, da, Hera!!!”
Hvor kult hadde det ikke vært om hun hadde hatt sånne øyne på ekte?

Så gadd jeg ikke å være der mer, så jeg gikk ned til brygga. På veien møtte jeg Simba. Hun liker bare å ta bilder på brygga, for der kan hun tøffe seg.
Susse turte ikke å bli med ut på brygga en gang, den pysa. Simba ble med ut uten så mye som et sekunds nøling.
Jeg bare: ”Pose, Simba!!”
Så satt hun seg ned sånn her:

Jeg ble helt sånn ”SIMBA HVA GJØR DU!!!?!?!” men så skulle hun visst bare gjøre seg klar for et ordentlig bilde, for like etterpå satt hun sånn her:

Jeg bare: ”Simba ikke vær så teit, da, se i kamera!”.
Hun hørte(nesten) på meg:

Men Simba var egentlig bare ut etter å vise hvor tøff hun er, så hun flyttet seg helt til kanten av brygga og stakk hodet utafor bryggekanten… Tøffa!

Så satt hun sånn skikkelig lenge, tror jeg tok 10 bilder av henne.
Til slutt sa jeg: ”Simba, jeg vil ha et ordentlig se i kamerabilde!!”
Så fikk jeg det:

Så lå jeg og tok bilder av kjedelige ting i kanskje 2 minutter, men så ble jeg så kald at jeg bestemte meg for å gå hjem igjen.
Jeg reiste meg opp, forventet at Simba skulle fly av brygga som en... fugl, for kattene freaker jo vanligvis ut om jeg rører på en finger om de først er ute på brygga, men............ neida. Hun bare lå der. Så trampet jeg bort til henne. Hun bare sendte meg det sure blikket som er avbildet lenger oppe. Så hoppa jeg forbi henne, trodde det skulle få henne av brygga, men fremdeles bare lå hun der. Dumme katt!
Så gikk jeg av brygga og begynte å gå hjemover... tenkte hun skulle komme traskende etter, men neeeeida, så jeg gikk ned til vannet for å se om hun fremdeles lå på brygga. Gjett hvem som fremdeles lå der. Så snudde jeg meg for å gå, men så var Susse borte også!
Det var nesten krise, for da måtte jeg jo gå hjem alene. Gjennom dette her:
Men siden jeg har de kuleste kattene i verden kom de begge løpende mot meg så fort jeg tok første steg inn i skogen.

Hårek-innlegg

Litt fakta om Hårek

- Hårek er en veldig stor katt som veier litt mer enn normalen(for huskatter), men det er bare fordi han er en veldig kraftig katt av naturen(sier dyrlegen, vi stoler på den fyren) som spiser masse mat!
- Hårek spiser tørrfôr til frokost, lunch, middag og kveldsmat, og hvis han er sulten mellom måltidene, spiser han mus og fugler i tillegg, noen ganger leger han igjen halvspiste fugler på trappa, det er koselig å komme hjem til. Hårek spiser ca. 50 måltider om dagen.
- Hårek er litt dum, men det er bare fordi han er søt. En gang skulle lillebror og Hårek leke, og da krasja Hårek i veggen og begynte å vaske seg(fordi han ble flau). Hårek er sønn av ei veldig smart katt, så jeg mistenker at han har det dumme fra pappaen.
- Hårek liker ikke å bli ignorert. Da mjauer han høyt, klorer deg på beinet(ved å klatre på det for å få oppmerksomheten din) og hopper opp på datatastaturet og legger seg på det.
- Hårek er den eneste hankatten i dette huset, han liker å være slem med mindre modige hokatter.
- Hårek er den minst kosete katten vi har, teite han.

Slik ser Hårek ut til vanlig:


Slik ser Hårek ut når han er dopa ned etter dyrlegebesøk(denne gangen pga. et så stort og dypt sår på beinet at dyrlegen måtte dra av skorpa og sy ham sammen):


Når Hårek ser slik ut er han trist og teit, men veldig kosete, så han er tilgitt.
Hårek liker å være ute.

Oppsummering

//pose

Skulle liksom blogge hver dag jeg, he-he.
Har liksom ingenting å blogge om i dag, har hatt noe å blogge om nesten alle de dagene jeg ikke blogga, men skole og sånn, så jeg bare ramser opp det jeg har gjort i det siste.

Lørdag: Dro på tur til Jessheim for å shoppe. Klassen ble helt sånn: "WHAAAAAAAT SERIØST HERREGUD" når jeg sa jeg hadde vært på shoppingtur. Dette er vel tidspunktet alle andre poster bilder av alt de kjøpte, men så lavt synker ikke jeg i bloggverden. Poster bare ego-pose-bilder og kattebilder, jeg.

...

Søndag: Sykla bort til sentrum og møtte tilfeldigvis Linnpinne som skulle ha vært i Sverige og Anderspannekake som bor langt, langt borte. Neida. Anders var helt sånn: "må møte deg på bursdagen din" og jeg var helt sånn: "ok på søndag", så vi møttes på søndag. Selv om ingenting skjer i sentrum på en søndag. Dro med oss Linn, da.
Fikk Jelly Beans av Anders i bursdagsgave. Vi spiste dem opp i sentrum. For det meste lå vi bare og sov på hverandre på brygga(brygger er livet mitt, elsker dem), kastet penner ut i vannet og hadde mimringsstund for dem(oki, da, det var bare én)... og gikk rundt og kjedet oss.

...

Mandag: Lillebror stakk på leirskole. Synd å si det, men jeg elsker å være enebarn... selv om det bare er i 5 dager.

...

Tirsdag: Begynte å lese til naturfagsprøven vi skulle ha idag(torsdag), det var egentlig alt som skjedde. Også hadde vi spansktime. Jeg liker spansktimene.

...

Onsdag: ... Leste naturfag. Leste masse.

...

Torsdag: Hadde prøve. Den sugde. Kom ikke som en overraskelse akkurat, men det er litt teit likevel. Spiste opp bursdagskaka jeg har spist litt av hver dag, det er litt dumt. Hva skal jeg spise mens jeg ser Gossip Girl etter skolen nå, da? [Mamma, kan jeg få is? Vær så snill...]

...

Håhåhåh, dette ble et sinnsykt kjedelig innlegg.
Vet ikke om jeg har klagd over det før, men hver onsdag og fredag starter vi ikke før 10:10... og det går bare én buss. Som er på skolen klokka 8. Det er superkjipt. Eller det har vært superteit til nå, men fra nå av blir fredagene kule, for da kommer ny Vampire Diaries-episode ut som jeg kan glo på til 10:10. Håhåhååh. Kult.

Bursdag

Begynte dagen på skolen. Hva ble dagen brukt på der?
- Engelsk, greide for første gang ikke å følge med i engelsktimen, tror jeg tenkte litt for mye på the Vampire Diaries, og timen var generelt kjedelig.
- Matte, forstod ingenting av de kvadratrotene, turte ikke å spørre, for hun dama er så skummel. Ble enda mer skremt når hun dansa og SMILTE når hun sang bursdagssangen min.
- Spansk, jeg liker spansk, jeg lærer ting i spansken, bortsett fra gloser. Joda. Jeg vet hva una pizarra er.
- Å si takk til folk på facebook. Ble nesten gal, men det er så upersonlig med en felles takkemelding til alle. Det er mye kulere å si takk til alle.

Så snakket jeg i telefonen med Channe på vei hjem, hun trodde som vanlig jeg var gal.
Også bildeblogger jeg resten.
Jeg måtte bake muffins selv, for mamma og mormor skulle ut og... kjøre og hente og lete etter lillebror og sånn. Brukte sikkert 15 min på å gjøre ferdig deigen, deretter evigheter på å legge røra i formene, deretter slikka jeg bollen, blir aldri for gammel, også satt jeg meg ned og stirra:

På dette:

Etter 20 minutter tok jeg de største muffinsene jeg noen gang har laget ut av ovnen, og laget glasur:

Pyntet dem med:

Og fikk til slutt disse:


Åhhh dette bildet frister så masse at jeg nesten må gå å hente meg en muffins.
Jeg la dem på et fat, da, Raven sa jeg skulle legge dem i en pyramide, så jeg gjorde det, siden idéen var god:
Så dekket vi på bordet og tok på bursdagshatter:
Herregud, de hadde kjøpt bursdagsfat, sånne blåse-i-ting og hatter. Jeg døde litt når jeg fant det ut.

Så feiret vi:
Så feiret vi litt mer:
Så ble vi gale:
Til slutt var det over, også var alle glade:

Så gikk jeg og tok bilde av gavene:

Også må jeg legge til disse to, da, for de er så søte(og morsomme):
Fra Marit. Herregud, hun er sinnsykt flink til å tegne. Og hun har vært litt Løvenes Konge-fangirl i det siste, så... ja. Hun sa at det liksom var meg som Løve.
Denne er fra Channe. Lo i flere minutter etter at jeg fikk den. Super Mario eier.

Høst

Hei, jeg har bursdag og gidder ikke å blogge, jeg vil bare si at jeg elsker høst, for det er så pent ute når det er høst, også elsker jeg at det er kaldt om morran og varmt om dagen, for da kan man både gå med jakke og t-skjorte på en og samme dag, også elsker jeg at jeg har bursdag om høsten og derfor kan ta sånne her bilder på bursdagen min:

Simba-innlegg

I går så gikk jeg ned til brygga for å leke verdenskjent popstjerne. Livet mitt er så kjedelig for tiden, så jeg måtte finne på litt god, gammeldags lek. Tok frem mobilen min og brukte den som mikrofon og sang så høyt jeg bare kunne. Noen fordeler er det med å bo nederst i en dal midt på landet... For de som liker å stå på ei brygge og synge høyt og falskt til et imaginært puplikum, da.

Det har jo jeg alltid likt:her hadde jeg hele familien som puplikum da, he-he

Plutselig så snudde jeg meg, for jeg skulle gå av scenen litt for jeg skulle svare på ei melding. Og der står jammenmeg denne luringen her: Midt på farlige brygga. Ble helt sjokkert over at hun torte å være der når jeg sto og hoppa. Kattene mine er jo vanligvis så pysete at de løper så fort de bare kan av brygga, bare jeg rører en finger mens de er der.

I går derimot. Da tror jeg Simba ville være med på leken, og inntok rollen som den modige fetteren Hårek, som ikke flytter seg en millimeter om du løper mot ham i full fart, på en gæren måte med armene viftende rundt i været som en flaksende fugl.

Bare for å teste hvor in-character hun var, løftet jeg henne opp og begynte å danse rundt på brygga og viste henne vannet og sånn. Ble nesten litt irritert når hun ikke brydde seg det spor og satte meg ned og furta på brygga.

Men det ville ikke Simba ha noe av. Hun var jo i kongehumør, og ville ha superkos og sånn, og før jeg visste ordet av det satt jeg sånn her:

Hun var helt gærn og prøvde å ødelegge strømpebuksa mi og alt!

...

Sånn ellers så skjer det ingenting i livet mitt, jeg har levert alle denne ukas innleveringer, har mormor på bursdagsbesøk, gleder meg til søndag for da skal jeg møte Anders og Linn, og gleder meg til i morra, for da skal jeg spise kake.

En gang i tiden...

... pleide denne plassen å være mitt favorittsted:
Jeg pleide å være der nesten hver dag, og hadde laget sånn liten hytte der og sånn. Etterhvert som jeg ble eldre så var jeg der sjeldnere og sjeldnere, men om jeg gikk tur med kattene, så hendte det fortsatt ofte at jeg gikk ned dit.
Det var alltid så gøy å gå gjennom denne porten:
... som ikke vises på bildet(men som liksom skal være det to trærne på hver side av de to skinnene øynene der - og forbi den stokken, som liksom er dørstokken), og deretter sette kursen rett mot gaukesyren/gjøkesyren/alle-jeg-snakker-med-sier-gaukesyre-siden-de-er-så-bondemenn, og sitte og spise til jeg ble... mett, mens jeg koste med kattene som alltid var med.

Men en dag ble denne lykken slutt.
Det hele skjedde tidlig i vår, da jeg og mamma skulle gå på tur med kattene(herregud, det høres så teitttt ut). Vi gikk ned til denne fine plassen, også gikk vi litt lenger innover, og PLUTSELIG!!! så jeg noe superskummelt liggende på bakken! Jeg trodde først det var et dødt dyr som lå der, men NEIDA.
...
DET VAR EN DØD ELG SITT SKJELETT SOM LÅ DER PÅ BAKKEN OG SLANG. Føttene var revet av og lå slengt rundt, rundt skjelettet, de var den eneste delen av dyret som fortsatt hadde pels, litt av skjelettet så smadret ut, og underkjeven var også revet av, og lå vedsiden av det ene beinet.
Det er det skumleste jeg noen gang har sett, og fy søren så stort det var. Og på bakken lå all pelsen til elgen. Det var supersupersuperekkelt, herregud, og etter denne fryktelige opplevelsen har jeg ikke tort å gå ned dit igjen.
... Helt til i går.

Egentlig så skulle jeg gå ned til brygga og ta egobilder av meg selv, men siden jeg hadde med meg fire katter, så tenkte jeg at jeg skulle gå ned og se hvordan det sto til med skjelettet.

Med disse to tøffe, tapre, uredde(den nederste er -nesten- ikke redd for noe, faktisk) kattene hakk i hæl:

trampet jeg over dørstokken, og gikk fryktløst gjennom porten, med dette modige, unervøse uttrykket i fjeset:

Jeg trampet meg vei gjennom... gresset og kom meg frem til der skjelettet lå.
LIVREDD ble jeg, da jeg så at skjelettet var helt revet fra hverandre, det lå rester overalt. Jeg som hadde tenkt: "Jaja, jeg kan i hvertfall henge rundt på 3/4 av favorittplassen min". Da tok jeg nok en gang feil, nå var det jo skjelettdeler OVERALT. Og beinene var borte. Aldri i livet om jeg går ned dit en gang til. Til og med de modige, tapre, kule, tøffe kattene mine var superredde(neida, ikke så redde som sist gang...):



Og denne feigingen torte ikke en gang å gå ned til skjelettet:

Denne feigingen torte ikke en gang å bli med ned til plassen(fikk ikke ordentlig bilde av henne på turen, fordi hun er så teit, så jeg bare tar et sofabilde, bildet viser uansett hvor teit hun er):

Og denne feigingen(svarte og hvite katta) torte ikke en gang å forlate innkjørselen til hjemme, så hun var ikke med på turen en gang:


Så tenkte jeg at jeg skulle legge ut masse bilder av skjelettdelene, men jeg er så redd for dem, så dere får bare et bilde av den ene delen av skallen, den andre delen så jeg ikke:

Den har horn!!!!

Så gikk jeg hjem, fordi jeg fant ut at jeg sto på masse pels, og da freaket jeg ut: