Handletur

I mangel av interessante ting å nevne, bestemte jeg meg idag for at jeg skulle ta dere med på en lørdagshandel på vår fantastiske butikk som har alt du kan trenge. Her har jeg kjøpt meg sko, jakker, mat, skolesaker, CD'er og godteri. Her har jeg gått meg vill i jakkeland, lekt med sparkesykler og kost med kosebamser. 

Velkommen til Coop Obs Supermarked!

Coop har for tiden ei stor ku stående rundt i butikken for å vise frem hvor mye de elsker melkeprodukter. Sist uke sto den midt i meieriavdelingen og etterlignet den elefanten på Trondheim Torg som alle ungene alltid klatrer på. Bare at ingen klatret på kua, da. Spurte om lillebroren min ville, men han følte seg for stor. I går, derimot, hadde de plassert den midt i en stor haug av melkesjokoladekjeks. Åh, hei alle sammen, kom å kjøpe melkesjokoladekjeks, rett fra kua!!!! Ok, Coop.

Ikke nok med at de hadde plassert den stakkars kua oppi der, men de hadde funnet plass til en stor melkesjokoladesykkel også. Vet ikke helt hva som var idéen bak dette, men jeg vet ihvertfall hva jeg ønsker meg til jul!

Jeg mener det. Om du gir meg en slik i julegave skal jeg aldri klage over engelsk, norsk og gym igjen!!! Skal skrive brev til julenissen.

Kom bort til fiskegratengavdelingen hvor jeg fikk meg en gledelig nyhet: Supersalg på de ellers så dyre fiskegratengene. 25 kroner!!! Den delen av meg som forbereder seg til å bli en fattig student om to år ble så glad, at vi kjøpte fire stykker. 

Forresten, ikke kjøp tøysko på coop for de blir ødelagt etter tre måneder. Oppdaget på torsdag at jeg hadde hull i storetåa på den høyrefoten, og hull under hæla på venstrefoten. Kjøpte meg nye til en femtilapp på H&M. Hadde de svarte tøyskoa jeg kjøpte derifra i to år før de måtte kastes. Rosabloggeren skriker så: Slik ser de nye ut:

Oi, tulla, det var joggeskoa til mamma, slik ser de ut:

...

Uansett. Jeg ankom så barneavdelingen, hvor de selger bleier, kosebamser og skolesaker og sånn. Blir like glad hver gang jeg kommer til bleiedelen, fordi det henger en kul kosebamse der. Aner ikke hva den gjør der, men den er søt, og jeg vil ha en sånn til jul.

Blir like glad hver gang jeg kommer hit og, spesielt når jeg ikke trenger noe:

Derimot, når jeg ankommer lekeavdelingen, ødelegges alt jeg har av glede i kroppen. 

Hvor urettferdig er det at 30 små gutter og jenter skal få ha navnelapp på rommet sitt men ingen andre? Hva om alle vennene mine hadde hatt et sånt skilt på døra, og jeg, lille Hera, hadde hatt forferdelig lyst på en navnelapp på døra mi, for å være slik som alle andre? Et personlig skilt som viser frem at dette er mitt rom, ikke ditt? Ånei, det hadde ikke gått. Det er det bare William og Caroline som kan ha. Du, lille Hera, du må dra til Hellas for å få tak i et sånt. Du kan få et skilt som sier "Mitt Rom" istedet, da. Eller "Privat". Åja, skikkelig personlig, tusen takk. Betyr mye. Kan streke under med cool også, så får jeg tre skilt. Da er jeg best. Det er jeg uansett, da, så hva er vitsen?

Evt. kan jeg kjøpe Vera sitt.

Uansett. Bare for å streke under hvor glad Coop er i sjokolade, har de plassert en stor kasse melkesjokolade midt i turavdelingen. Ut på tur, aldri sur! Beklager å si det, Coop, men tror dere har misforstått: Det er nemlig Kvikklunsj som skal være med på tur. You're bad.

Forresten, kan jeg få slike til jul og?

Lurer på hva de gjør? Kanskje de blir usynlige når du har dem på deg? Det hadde vært råkult.

Tenkte jeg skulle si hade til kua før vi betalte, så jeg bare: Hade kua!!! Et par unger stirra rart på meg.

De samme ungene braste ut i latterkrampe når jeg snubla i ei utstillingsdukke og beklaget to ganger før jeg innså at det var ei dukke. Oops. Hade, dukka!

Det var alt jeg hadde for idag, kommer tilbake om en måned for å klage over juleproduktene som kommer til å stå overalt. De var i alle fall plassert i butikken den 23. oktober i fjor. Like teit hvert år.

PS.

 Til og med ved DISKEN har Coop gjemt en sjokolade. Lurer på om den var betalt for eller om den bare skulle ligge der å friste kundene?

Beskrivelse av et interessant liv

Har min første norskprøve på to år i morra. Gleder meg utrolig mye! Åh, vent, tulla. Om oppgaven var å få spørsmål fra stoffet og skrive svaret, sånn som på barne- og ungdomskolen, hadde alt vært greit. Men neida, vi skal svare på spørsmål og - OG - skrive stil. På to sider. På to timer. Jeg bruker seks timer på å skrive en stil på to sider. Elsker livet mitt. Neida... til ironien i det jeg sa. For jeg har egentlig et fint og spenningsrikt liv. Som består av å øve seg på selv-teatersminking og jungellaging.

Sitter her og prøver å overtale meg til å lese i boka. Kapittelet er på sånn ca. 10 sider. Det er utrolig umotiverende å ha et så kort kapittel. Tenker hele tiden: "Hallo, har jo pugga 40 sider og fått en femmer, klarer dette lett.". Lett. Det er lett - helt til klokka er 11 om kvelden og du fortsatt ikke har åpna boka. Da er det ikke så lett lenger. Sitter allerede og dupper av etter å ha lest ett ord. Neida, overdreiv litt, kanskje. Du tar poenget uansett.

Det irriterende er at det er egentlig et ganske kult kapittel. Norrøn mytologi. Vet ikke hvorfor, men alt som handler om super-gamledager interesserer meg skikkelig. Sånn år 150 000 f.kr. - 1500-tallet. Dritkult. Helt til du får en norsklærer som klarer å drepe hver eneste lille interessante faktor av et tema. Kan ha om det gamle Egypt i norsk og hun ødelegger det. Har forresten hatt om det gamle Egypt i historien. Jeg bare <33333 for det er interessant. Tror jeg skal bli historiker. Tulla. Så til og med film i timen idag. Åh, har falt (Skulle til å si "falt i kjærlighet" til jeg kom på at det ikke funker å si sånn på norsk.) forelsket meg i historie. Gruer meg til neste år, da. 1700 -> idag. Kunne ikke brydd meg mindre.

Uansett. Tror jeg skal gå tilbake til min norrøne mytologi. Skal skrive en artikkel om hvorvidt det er verdt å lese Norrøn Mytologi på stilen. Selv om faktaene om den tiden er spennende, er det å lese "Gunnlaug Ormstunge" forferdelig. Bare sier det. Dessuten står det på gammeldags nynorsk. Neida, elsker at det finnes et sidemål i språket vårt!!!! Elsker det nesten like mye som jeg elsker norsk og norsklæreren! (Tulla - hva i helvete skal vi med å lære to norske skriftspråk?)

Nei, nå går jeg og leser mer til prøven. Tulla. Skal sove.

Skulle egentlig poste et bilde som viser at jeg sover på gulvet, med boka som pute, men så fikk jeg dette interessante blinkskuddet istedet. Lærte to ting av dette bildet.
1) Jeg har hull i sokken. Trodde det var gulvet som var så kaldt, jeg. Det var dumt, da.
2) Det er helt grått under senga mi av støv. Tror jeg må støvsuge. Forresten, om du noen gang har lurt på hvordan det ser ut under senga mi - here you go, for å droppe norsk litt. Er så lei norsk.

Oki, over og ut, ønsk meg lykke til imorra.

Bildetaking.

Klassebildedag på skolen. Alltid like spennende, irriterende og teit. Ser alltid like teit ut også. Spesielt når vi skal ha militærtema, som rett og slett bare er et skikkelig kjedelig tema. Bare sier det. Hele holdningen til bildesituasjonen ble allikevel endret da jeg fikk lov til å stå(!!!!) på bildet. Har ikke stått på et klassebilde siden 1. klasse. Var så stolt og glad, at jeg ikke en gang trengte å fremtrenge et falskt smil. True story.

Mener det. Dette er sånn jeg pleier å se ut... På bilder.
"Smil og se naturlig ut!", ikkesant?

Det morsomme er at ingen ser sånn ut. Dette er slik jeg ser (så) ut til vanlig, og på klassebildet i år.

Bare tenkte jeg skulle fortelle dere dette som en unnskyldning til å 

a) prøve ut gjennomsiktig bakgrunn på bloggen, og

b) få bruk for gamle bilder av meg selv, med regulering.

Over til noe annet.

Kommer meg ikke ut i hagen for å spise epler og leke aktivt, lekende barn, fordi hagen vår er sperret av en diger gravemaskin og tre meter jord. Flott liv. Neida, kan alltids gå ned til brygga. Tenkte jeg skulle prøve å sitte i gravemaskina ista, når jeg var hjemme alene, men så turte jeg ikke fordi

a) mamma sa at mannen kom til å lukte meg (av en eller annen grunn, hører alltid på mamma), og

b) måtte hatt på meg støvler og tråkket i jorda, som hadde satt fremmede fotspor i veien til gravemaskinmannen

Pyse.

Forresten, nå er det snart helg. Jeg skal ha verdens beste helg denne uka! Engelsk igjen!!!! Åhhhh, hvor mye jeg elsker engelsk. Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg vurderer sterkt å droppe engelsken i år. Bare sier det. Hater læreren. Fotballkamp i gymmen imorra, mot parallellklassen. Ønsk den delen av klassen som bryr seg lykke til, og kryss fingrene. Forresten opphøyd i andre: Vampire Diaries på fredag!!!!! (unødvendig påminnelse til meg selv.)

Det var alt for idag, snakkes siden, hilsen Hera.

PS.
Føler jeg klager over engelsk og gym i hver eneste innlegg. Må oppmuntre meg selv med et kattefamiliebilde til meg selv og dere.

Sovende og irritert på hverandre-kattefamilie

Utålmodig kattefamilie

Hadet på badet, din gamle frosk, hilsen Hera og kattene.

Farlig leving

La meg starte dette innlegget ved å vise frem noen av de litt penere delene av dalen min. Her bor altså jeg. Lover. Jeg har en elv, jeg har en badedam, jeg har ei brygge og jeg har skog. Så og si privat, fordi jeg er den eneste som bor her. Jeg er dronninga av dalen. Uansett, det er enn veldig koselig plass. Om dagen. Jeg skal allikevel fortelle dere en historie om i går kveld. Klokka ti, nesten. Når det var bekmørkt og du så vidt kunne se dine egne fingre.

Ville leve farlig i går, og bestemte meg av den grunn for å gå på en kveldstur i dalen. Hadde fått beskjed om at det var et bursdagskort i postkasta. Kan jo ikke la det ligge der heller?! Vekket derfor et par katter og heiv dem ut, så var det på med mammas store regnjakke og et par gummistøvler. Følte meg rimelig stilig. Var ganske stilig også. Neida.

Slett alle minner dere har om dalen min, og se så for dere en skitten grusvei med gress i midten. Nei forresten, ikke forestill dere noe som helst, for du så ingenting(!!!!). Se for deg et svart mørke og regn. Da har dere dalen min i går kveld.

Jeg sørget for å ta med meg mobilen med lommelykt, for jeg så minimalt da jeg var ute. Snubla i de stakkars kattene et par hundre ganger før jeg klarte å vende meg til mørket. På veien opp sang vi barneviser og snakket om hva det kunne være som gjemte seg i den tørre postkassa. Vi prøvde å bråke så mye som mulig, så de skumle bjørnene og ulvene og revene og... ekornene skulle løpe sin vei av redsel. Etterhvert bestemte kattene seg for at de ikke gadd å være med allikevel, fordi de var så våte og slitne. Drittkatter. Neida. De satt seg på låvetrappa til hyttenaboen og vasket seg. Måtte dermed gå alene opp resten av den skumle veien. Det var ganske trist, men jeg fortsatte sangkarrièren min for ekornene i trærne, så turen gikk fort.

Da jeg hadde hentet kortet mitt og kommet ned til låven igjen, satt kattene der og vaska seg fremdeles. Herregud, og jeg trodde jeg hadde et kjedelig liv? Hah! Neida. Vi gikk supersakte ned igjen, for å tilbringe litt kvalitetstid sammen. Vi gjør det jo så sjeldent.

Det var dagens historie, snakkes siden. Over og ut, og alt det der.

PS. 
Poenget med historien var å få frem hvor interessant liv jeg har.

Umotivert

Våknet opp idag tidlig til dundrende regn og fikk lyst til å grave meg et hull i madrassen og begrave meg der. Etter fem minutter ble jeg likevel såpass gal av den syke dundringa på taket at jeg sto opp likevel. Trodde nesten det (taket) skulle falle ned og begrave meg levende. Neida. Så fort jeg hadde fått på meg slaskegenseren min fra Frankrike, som jeg bruker når det regner og jeg ikke gidder å finne noe kult å ha på meg, sluttet det å regne. Da gadd jeg ikke skifte fordi det var så kaldt. Story of my life. Gleder meg til vinteren når du kan ha på deg hva svarte du vil, fordi det skjules av en stor ullgenser uansett. Dessuten er det jul. Jul er fint. Neida, la oss bli ferdig med kule og flotte september først. Selv om september bare er halvparten så kult etter at bursdagen din er passert. Sånn kommer jeg til å føle meg resten av september, liggende på gulvet med ansiktet begravd i teppet:

Herregud, er så psycho umotivert idag, at jeg får hetta.

Tulla, er dritpositiv. Måtte opp til datagjengen i norsktimen idag, fordi entertasten datt av på fredag. Sto der i evigheter mens dataeksperten prøvde å feste den lille greia under tasten med et skrujern, det endte med at han slo fast med at jeg måtte nok kjøpe meg et nytt tastatur. Fikk lyst til å begrave meg i steingulvet på skolen, fordi jeg nettopp betalte for en ny lader. Hater å ha skole-PC. Så festet han selve tasten uten den hvite greia under, så var den plutselig god som ny. Det tok ham tre sekunder. Han kasta den hvite, så fikk jeg tilbake en flott og fin PC med funkende entertast. Greit for meg, nå ble den ca 1 gram lettere også. Hurra!

Sekken min føltes dessuten nesten tom når jeg gikk ned bakken idag, visste at ett gram kunne gjøre stor forskjell! Følte meg fri som fuglen fordi jeg ikke kjente den tunge sekken på skuldrene. Feiret ved å ødelegge tennene mine med en sitron når jeg kom hjem. Nam, sitron. Min stebestemor i Amerika har sitrontre hjemme, de er sykt gode, forresten. De er appelsinsitroner. Vet ikke hvorfor jeg fortalte deg dette.

Skulle forresten blogge i går, hadde skrevet et halvt innlegg, helt til jeg bestemte meg for å begrave meg i irritasjonen over engelskinnleveringen og det faktum at helga straks var ferdig. Da ble jeg så umotivert at jeg heller skrev en lang kjærlighetsroman til min fantasivenn. Neida, tulla. Tegnet et hjerte i tegneprogrammet mitt, da. Det er nesten det samme. Deretter satt jeg meg i trappa og pratet om livet med katta. Vi kom frem til at alt var håpløst og at vi var sultne. Jeg spiste kake og hun spiste tørrfôr. Vi er bestevenner.

Postet dette gamle bildet av oss for å vise dere hvor skeivt huset mitt er. Jeg mener det, SER dere det? Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd det var sekunder under å tippe over. Glad jeg var ute. 

Nå går jeg og feirer leksefri mandag. Selv om det bare skulle manglet etter den stressende engelsken jeg måtte gjøre i helga. Hadet på badet din sjokolade.

PS.
Ble nettopp enda mer umotivert etter at nok ei venninne havnet i Hufflepuff på Pottermore. Denne gangen en av de som ønsket å havne i Slytherin. Åhhh, hater livet mitt. Neida. Jeg er en livsglad jente på 17 år som bare har en sur dag.

Bursdagsinnlegg

Hei og hå. Som du sikkert har fått med deg, så har jeg bursdag. Som er kult. Kult!

Har endelig nådd min indre alder: 17. Har gått i hele år og besvart spørsmålet "Hvor gammel er du?" med "Sytt-eeeeeh, seksten!!!". Har følt meg rimelig kul hver gang. Føler meg som 7, da. Har ikke forandret meg en døyt siden jeg var 4. Lover.

Hvertfall ikke sånn bortsett fra at jeg har nye, og kanskje litt kulere(i hundens tilfelle) kosedyr å posere med nå. Også er jeg litt kulere. Neida.

Dessuten kan jeg lese engelske bøker, fordi jeg har lært meg å lese.

Uansett.

Startet dagen med å motta en svart strømpebukse, som sikkert blir god til vinteren. Så dro vi til sentrum. Hele familien min lekte morsom og latet som om de hverken hadde eller hadde tenkt til å kjøpe gave til meg. Det var gøy. Neida. Var på biblioteket og på kafé. De andre spiste kake, jeg spiste av kaka til mamma fordi jeg hadde ikke lyst på. Vet, hvem har ikke lyst på kake på bursdagen sin? Ble gal selv. Skylder på at de ikke hadde brownie, og ingen av de andre kakene frista.

Skulle låne bok, da, Skalden Skurres Historier, som jeg sikkert har lest hundre ganger, men som jeg likevel låner gang på gang. Plutselig stakk bibliotekaren ut hånda mot meg, jeg trodde han ville ha bibliotekkortet mitt (en gang til), og følte meg svært så dum når han bare skulle riste hånda mi i filler og si gratulerer med dagen. Plutselig sto hele biblioteket og stirra på meg og ropte gratulerer. Neida. Bare nesten. Dessuten skulle jeg kjøpe meg Spotify. Bestilte unlimited, fikk premium og reagerte ikke på den enorme prisen jeg betalte før etter jeg var kommet hjem. Har vært irritert resten av dagen, fordi jeg ikke har bruk for Premium på noen som helst måte.

Kom hjem til dataen og ble møtt på msn av Chanette som bestemte seg for å ødelegge dagen min, ved å fortelle om GS-karakteren min som vokser fra meg. Hater deg for alltid. Neida. Så skypet jeg med Marit og Channe i noen minutter før jeg gikk ned for å spise kake. Nammm, kake. Da ble dagen min bedre.

Så dro vi på senteret. Jeg stakk innpå Siba som hadde supersalg og kjøpte headset til telefonen for bursdagspengene jeg fant i postkassa fra naboen. Takk, naboen! Og Siba som hadde salg på burdagen min. Siba, elsker deg. Deretter dro vi på kinarestaurant og spiste mat. Det var også supergodt, selv om jeg bare spiste kylling. Kylling er godt. 

Nå skal jeg bruke resten av dagen på å spise godteri og kose meg med bursdagsting som å planlegge hva jeg skal bruke pengene mine på. Ha en riktig så fin kveld videre, så snakkes vi senere. Over og ut, hilsen Hera.

PS.
Nå skal jeg bruke resten av helga på å skrive oppgave i engelsk, hurrrrrra! Nei. Misliker å være sytten allerede.