September. Tilbake til livet.

September er slik en vakker måned. Vakker. September har en tendens til å forvandle meg til en ny person, hvert år. En lykkelig person som får glede i hjertet av de minste ting. Som for eksempel av å blogge, eller av å studere de røde bladene på treet utafor vinduet.

Det er vakkert. Høst er fint. Høst er fargerikt. Høst gir meg en høstfølelse som gjør jeg meg glad. Dessuten er høsten den eneste årstiden hvor jeg har en variert klesstil. Det lukter også godt ute, for hyttenaboen begynner å fyre i september. På toppen av det hele har jeg bursdag. Vet ikke hvordan det er med dere, men jeg går hele året og gleder meg til bursdagen min, som er om høsten. Har gjort det siden jeg var ett år, tre måneder, fire dager og sju timer gammel. Neida.

Jeg bare lurer dere.
September er den måneden da årets første prøver kommer, og du får en ekstrem trang til å gjøre alt annet enn å øve til den. Det er da det er fint å ha blogg. Det er da det er fint å ha et kamera så du kan gå til vinduet, stikke kameraet ut gjennom en sprekk i myggnettingen (som forresten gjør at hele nettingen er bortkasta) og ta et bilde av det fargerike treet utenfor vinduet, slik at du vise omverdenen hva du ser på når du står opp.
-
Dette er myggnettingen min. Den var verre før, men jeg har sydd den sammen. Vet det er vanskelig å tro, siden du ikke ser tråden, men det er sant. Sydde den sammen med grønn tråd slik at ingen skulle se det.

Tilbake til saken, for jeg bare tulla, alle vet at du ikke ser noe som helst når du står opp om morgenen. Du snubler ned trappa, pusser tennene og legger deg til å sove igjen. Helt til du kommer på at det er skole, og du tvinger deg selv opp. Og når du så ser ut av vinduet, ser du bare svart. Eller blått, tror ikke det er svart enda. Det blir svart. Snart. I oktober. Oktober er trist, og grått.

...

Åh, hipp hurra. Nå fikk du meg til å tenke på oktober også. Neida, satt på en happy-sang for å få opp humøret. [Edit: sikkert en time senere ~ Satt på gratis modus-Spotifyen min og har nå hørt Brown Eyed Girl førti ganger, fordi den sangen ligger på hundre forskjellige album. Liker dette.] Det var lett. Jeg blir glad av alt. Du skal se meg på skolen, jeg smiler dagen lang. Neida. Ikke i morra, da har jeg prøve. Kan smile etterpå, da. Helt til siste time. Da har vi gym. Fotball. Greide forresten å sentre ballen til en i klassen forrige torsdag. Har vært stolt helt til nå. En med Harry Potter-arr i drømmene mine sa at jeg var flink, han bare tulla, da. Læreren og. Jeg sentra ballen til andre sida av banen når vi skulle øve på pasninger, og han skrøyt meg opp i skyene. Seriøs var han og. Han ga meg tommel opp.

På sin måte.

Neida, jeg er et naturtalent i fotball. Neste uke skal vi spille mot parallellklassen. Det blir supert. Så supert at jeg må posere foran kamera med armene """opp i været""" og et """stort""" smil.

Nå skal jeg lese til entimesprøve i Rettslære, ønsk meg lykke til, da, for jeg trenger det ikke. Hilsen Hera.

PS.
Vaska kattepenalet mitt her forleden. Vet ikke om jeg har vist det frem før, men slik så det ut:

Slik ser det ut:

Vet ikke hvor stor forskjell du ser, men lover, det er en psycho-stor forskjell på ordentlig. Avslutter innlegget med en hilsen fra Mischa, for det var så trist med et innlegg uten ordentlige katter. Brukte en halvtime på å få et bilde hvor hun så inn i kamera. Overdriver ikke en gang. Hadde blits på når hun faktisk så inn i det, da, haha. Ops, tulla, syns ikke synd på henne.