En gang i tiden...

... pleide denne plassen å være mitt favorittsted:
Jeg pleide å være der nesten hver dag, og hadde laget sånn liten hytte der og sånn. Etterhvert som jeg ble eldre så var jeg der sjeldnere og sjeldnere, men om jeg gikk tur med kattene, så hendte det fortsatt ofte at jeg gikk ned dit.
Det var alltid så gøy å gå gjennom denne porten:
... som ikke vises på bildet(men som liksom skal være det to trærne på hver side av de to skinnene øynene der - og forbi den stokken, som liksom er dørstokken), og deretter sette kursen rett mot gaukesyren/gjøkesyren/alle-jeg-snakker-med-sier-gaukesyre-siden-de-er-så-bondemenn, og sitte og spise til jeg ble... mett, mens jeg koste med kattene som alltid var med.

Men en dag ble denne lykken slutt.
Det hele skjedde tidlig i vår, da jeg og mamma skulle gå på tur med kattene(herregud, det høres så teitttt ut). Vi gikk ned til denne fine plassen, også gikk vi litt lenger innover, og PLUTSELIG!!! så jeg noe superskummelt liggende på bakken! Jeg trodde først det var et dødt dyr som lå der, men NEIDA.
...
DET VAR EN DØD ELG SITT SKJELETT SOM LÅ DER PÅ BAKKEN OG SLANG. Føttene var revet av og lå slengt rundt, rundt skjelettet, de var den eneste delen av dyret som fortsatt hadde pels, litt av skjelettet så smadret ut, og underkjeven var også revet av, og lå vedsiden av det ene beinet.
Det er det skumleste jeg noen gang har sett, og fy søren så stort det var. Og på bakken lå all pelsen til elgen. Det var supersupersuperekkelt, herregud, og etter denne fryktelige opplevelsen har jeg ikke tort å gå ned dit igjen.
... Helt til i går.

Egentlig så skulle jeg gå ned til brygga og ta egobilder av meg selv, men siden jeg hadde med meg fire katter, så tenkte jeg at jeg skulle gå ned og se hvordan det sto til med skjelettet.

Med disse to tøffe, tapre, uredde(den nederste er -nesten- ikke redd for noe, faktisk) kattene hakk i hæl:

trampet jeg over dørstokken, og gikk fryktløst gjennom porten, med dette modige, unervøse uttrykket i fjeset:

Jeg trampet meg vei gjennom... gresset og kom meg frem til der skjelettet lå.
LIVREDD ble jeg, da jeg så at skjelettet var helt revet fra hverandre, det lå rester overalt. Jeg som hadde tenkt: "Jaja, jeg kan i hvertfall henge rundt på 3/4 av favorittplassen min". Da tok jeg nok en gang feil, nå var det jo skjelettdeler OVERALT. Og beinene var borte. Aldri i livet om jeg går ned dit en gang til. Til og med de modige, tapre, kule, tøffe kattene mine var superredde(neida, ikke så redde som sist gang...):



Og denne feigingen torte ikke en gang å gå ned til skjelettet:

Denne feigingen torte ikke en gang å bli med ned til plassen(fikk ikke ordentlig bilde av henne på turen, fordi hun er så teit, så jeg bare tar et sofabilde, bildet viser uansett hvor teit hun er):

Og denne feigingen(svarte og hvite katta) torte ikke en gang å forlate innkjørselen til hjemme, så hun var ikke med på turen en gang:


Så tenkte jeg at jeg skulle legge ut masse bilder av skjelettdelene, men jeg er så redd for dem, så dere får bare et bilde av den ene delen av skallen, den andre delen så jeg ikke:

Den har horn!!!!

Så gikk jeg hjem, fordi jeg fant ut at jeg sto på masse pels, og da freaket jeg ut: