Farlig leving

La meg starte dette innlegget ved å vise frem noen av de litt penere delene av dalen min. Her bor altså jeg. Lover. Jeg har en elv, jeg har en badedam, jeg har ei brygge og jeg har skog. Så og si privat, fordi jeg er den eneste som bor her. Jeg er dronninga av dalen. Uansett, det er enn veldig koselig plass. Om dagen. Jeg skal allikevel fortelle dere en historie om i går kveld. Klokka ti, nesten. Når det var bekmørkt og du så vidt kunne se dine egne fingre.

Ville leve farlig i går, og bestemte meg av den grunn for å gå på en kveldstur i dalen. Hadde fått beskjed om at det var et bursdagskort i postkasta. Kan jo ikke la det ligge der heller?! Vekket derfor et par katter og heiv dem ut, så var det på med mammas store regnjakke og et par gummistøvler. Følte meg rimelig stilig. Var ganske stilig også. Neida.

Slett alle minner dere har om dalen min, og se så for dere en skitten grusvei med gress i midten. Nei forresten, ikke forestill dere noe som helst, for du så ingenting(!!!!). Se for deg et svart mørke og regn. Da har dere dalen min i går kveld.

Jeg sørget for å ta med meg mobilen med lommelykt, for jeg så minimalt da jeg var ute. Snubla i de stakkars kattene et par hundre ganger før jeg klarte å vende meg til mørket. På veien opp sang vi barneviser og snakket om hva det kunne være som gjemte seg i den tørre postkassa. Vi prøvde å bråke så mye som mulig, så de skumle bjørnene og ulvene og revene og... ekornene skulle løpe sin vei av redsel. Etterhvert bestemte kattene seg for at de ikke gadd å være med allikevel, fordi de var så våte og slitne. Drittkatter. Neida. De satt seg på låvetrappa til hyttenaboen og vasket seg. Måtte dermed gå alene opp resten av den skumle veien. Det var ganske trist, men jeg fortsatte sangkarrièren min for ekornene i trærne, så turen gikk fort.

Da jeg hadde hentet kortet mitt og kommet ned til låven igjen, satt kattene der og vaska seg fremdeles. Herregud, og jeg trodde jeg hadde et kjedelig liv? Hah! Neida. Vi gikk supersakte ned igjen, for å tilbringe litt kvalitetstid sammen. Vi gjør det jo så sjeldent.

Det var dagens historie, snakkes siden. Over og ut, og alt det der.

PS. 
Poenget med historien var å få frem hvor interessant liv jeg har.