mandag 12. september 2011

Umotivert

Våknet opp idag tidlig til dundrende regn og fikk lyst til å grave meg et hull i madrassen og begrave meg der. Etter fem minutter ble jeg likevel såpass gal av den syke dundringa på taket at jeg sto opp likevel. Trodde nesten det (taket) skulle falle ned og begrave meg levende. Neida. Så fort jeg hadde fått på meg slaskegenseren min fra Frankrike, som jeg bruker når det regner og jeg ikke gidder å finne noe kult å ha på meg, sluttet det å regne. Da gadd jeg ikke skifte fordi det var så kaldt. Story of my life. Gleder meg til vinteren når du kan ha på deg hva svarte du vil, fordi det skjules av en stor ullgenser uansett. Dessuten er det jul. Jul er fint. Neida, la oss bli ferdig med kule og flotte september først. Selv om september bare er halvparten så kult etter at bursdagen din er passert. Sånn kommer jeg til å føle meg resten av september, liggende på gulvet med ansiktet begravd i teppet:


Herregud, er så psycho umotivert idag, at jeg får hetta.


Tulla, er dritpositiv. Måtte opp til datagjengen i norsktimen idag, fordi entertasten datt av på fredag. Sto der i evigheter mens dataeksperten prøvde å feste den lille greia under tasten med et skrujern, det endte med at han slo fast med at jeg måtte nok kjøpe meg et nytt tastatur. Fikk lyst til å begrave meg i steingulvet på skolen, fordi jeg nettopp betalte for en ny lader. Hater å ha skole-PC. Så festet han selve tasten uten den hvite greia under, så var den plutselig god som ny. Det tok ham tre sekunder. Han kasta den hvite, så fikk jeg tilbake en flott og fin PC med funkende entertast. Greit for meg, nå ble den ca 1 gram lettere også. Hurra!


Sekken min føltes dessuten nesten tom når jeg gikk ned bakken idag, visste at ett gram kunne gjøre stor forskjell! Følte meg fri som fuglen fordi jeg ikke kjente den tunge sekken på skuldrene. Feiret ved å ødelegge tennene mine med en sitron når jeg kom hjem. Nam, sitron. Min stebestemor i Amerika har sitrontre hjemme, de er sykt gode, forresten. De er appelsinsitroner. Vet ikke hvorfor jeg fortalte deg dette.


Skulle forresten blogge i går, hadde skrevet et halvt innlegg, helt til jeg bestemte meg for å begrave meg i irritasjonen over engelskinnleveringen og det faktum at helga straks var ferdig. Da ble jeg så umotivert at jeg heller skrev en lang kjærlighetsroman til min fantasivenn. Neida, tulla. Tegnet et hjerte i tegneprogrammet mitt, da. Det er nesten det samme. Deretter satt jeg meg i trappa og pratet om livet med katta. Vi kom frem til at alt var håpløst og at vi var sultne. Jeg spiste kake og hun spiste tørrfôr. Vi er bestevenner.


Postet dette gamle bildet av oss for å vise dere hvor skeivt huset mitt er. Jeg mener det, SER dere det? Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd det var sekunder under å tippe over. Glad jeg var ute. 

Nå går jeg og feirer leksefri mandag. Selv om det bare skulle manglet etter den stressende engelsken jeg måtte gjøre i helga. Hadet på badet din sjokolade.


PS.
Ble nettopp enda mer umotivert etter at nok ei venninne havnet i Hufflepuff på Pottermore. Denne gangen en av de som ønsket å havne i Slytherin. Åhhh, hater livet mitt. Neida. Jeg er en livsglad jente på 17 år som bare har en sur dag.

Ingen kommentarer: