Farlig leving

La meg starte dette innlegget ved å vise frem noen av de litt penere delene av dalen min. Her bor altså jeg. Lover. Jeg har en elv, jeg har en badedam, jeg har ei brygge og jeg har skog. Så og si privat, fordi jeg er den eneste som bor her. Jeg er dronninga av dalen. Uansett, det er enn veldig koselig plass. Om dagen. Jeg skal allikevel fortelle dere en historie om i går kveld. Klokka ti, nesten. Når det var bekmørkt og du så vidt kunne se dine egne fingre.

Ville leve farlig i går, og bestemte meg av den grunn for å gå på en kveldstur i dalen. Hadde fått beskjed om at det var et bursdagskort i postkasta. Kan jo ikke la det ligge der heller?! Vekket derfor et par katter og heiv dem ut, så var det på med mammas store regnjakke og et par gummistøvler. Følte meg rimelig stilig. Var ganske stilig også. Neida.

Slett alle minner dere har om dalen min, og se så for dere en skitten grusvei med gress i midten. Nei forresten, ikke forestill dere noe som helst, for du så ingenting(!!!!). Se for deg et svart mørke og regn. Da har dere dalen min i går kveld.

Jeg sørget for å ta med meg mobilen med lommelykt, for jeg så minimalt da jeg var ute. Snubla i de stakkars kattene et par hundre ganger før jeg klarte å vende meg til mørket. På veien opp sang vi barneviser og snakket om hva det kunne være som gjemte seg i den tørre postkassa. Vi prøvde å bråke så mye som mulig, så de skumle bjørnene og ulvene og revene og... ekornene skulle løpe sin vei av redsel. Etterhvert bestemte kattene seg for at de ikke gadd å være med allikevel, fordi de var så våte og slitne. Drittkatter. Neida. De satt seg på låvetrappa til hyttenaboen og vasket seg. Måtte dermed gå alene opp resten av den skumle veien. Det var ganske trist, men jeg fortsatte sangkarrièren min for ekornene i trærne, så turen gikk fort.

Da jeg hadde hentet kortet mitt og kommet ned til låven igjen, satt kattene der og vaska seg fremdeles. Herregud, og jeg trodde jeg hadde et kjedelig liv? Hah! Neida. Vi gikk supersakte ned igjen, for å tilbringe litt kvalitetstid sammen. Vi gjør det jo så sjeldent.

Det var dagens historie, snakkes siden. Over og ut, og alt det der.

PS. 
Poenget med historien var å få frem hvor interessant liv jeg har.

Umotivert

Våknet opp idag tidlig til dundrende regn og fikk lyst til å grave meg et hull i madrassen og begrave meg der. Etter fem minutter ble jeg likevel såpass gal av den syke dundringa på taket at jeg sto opp likevel. Trodde nesten det (taket) skulle falle ned og begrave meg levende. Neida. Så fort jeg hadde fått på meg slaskegenseren min fra Frankrike, som jeg bruker når det regner og jeg ikke gidder å finne noe kult å ha på meg, sluttet det å regne. Da gadd jeg ikke skifte fordi det var så kaldt. Story of my life. Gleder meg til vinteren når du kan ha på deg hva svarte du vil, fordi det skjules av en stor ullgenser uansett. Dessuten er det jul. Jul er fint. Neida, la oss bli ferdig med kule og flotte september først. Selv om september bare er halvparten så kult etter at bursdagen din er passert. Sånn kommer jeg til å føle meg resten av september, liggende på gulvet med ansiktet begravd i teppet:

Herregud, er så psycho umotivert idag, at jeg får hetta.

Tulla, er dritpositiv. Måtte opp til datagjengen i norsktimen idag, fordi entertasten datt av på fredag. Sto der i evigheter mens dataeksperten prøvde å feste den lille greia under tasten med et skrujern, det endte med at han slo fast med at jeg måtte nok kjøpe meg et nytt tastatur. Fikk lyst til å begrave meg i steingulvet på skolen, fordi jeg nettopp betalte for en ny lader. Hater å ha skole-PC. Så festet han selve tasten uten den hvite greia under, så var den plutselig god som ny. Det tok ham tre sekunder. Han kasta den hvite, så fikk jeg tilbake en flott og fin PC med funkende entertast. Greit for meg, nå ble den ca 1 gram lettere også. Hurra!

Sekken min føltes dessuten nesten tom når jeg gikk ned bakken idag, visste at ett gram kunne gjøre stor forskjell! Følte meg fri som fuglen fordi jeg ikke kjente den tunge sekken på skuldrene. Feiret ved å ødelegge tennene mine med en sitron når jeg kom hjem. Nam, sitron. Min stebestemor i Amerika har sitrontre hjemme, de er sykt gode, forresten. De er appelsinsitroner. Vet ikke hvorfor jeg fortalte deg dette.

Skulle forresten blogge i går, hadde skrevet et halvt innlegg, helt til jeg bestemte meg for å begrave meg i irritasjonen over engelskinnleveringen og det faktum at helga straks var ferdig. Da ble jeg så umotivert at jeg heller skrev en lang kjærlighetsroman til min fantasivenn. Neida, tulla. Tegnet et hjerte i tegneprogrammet mitt, da. Det er nesten det samme. Deretter satt jeg meg i trappa og pratet om livet med katta. Vi kom frem til at alt var håpløst og at vi var sultne. Jeg spiste kake og hun spiste tørrfôr. Vi er bestevenner.

Postet dette gamle bildet av oss for å vise dere hvor skeivt huset mitt er. Jeg mener det, SER dere det? Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd det var sekunder under å tippe over. Glad jeg var ute. 

Nå går jeg og feirer leksefri mandag. Selv om det bare skulle manglet etter den stressende engelsken jeg måtte gjøre i helga. Hadet på badet din sjokolade.

PS.
Ble nettopp enda mer umotivert etter at nok ei venninne havnet i Hufflepuff på Pottermore. Denne gangen en av de som ønsket å havne i Slytherin. Åhhh, hater livet mitt. Neida. Jeg er en livsglad jente på 17 år som bare har en sur dag.

Bursdagsinnlegg

Hei og hå. Som du sikkert har fått med deg, så har jeg bursdag. Som er kult. Kult!

Har endelig nådd min indre alder: 17. Har gått i hele år og besvart spørsmålet "Hvor gammel er du?" med "Sytt-eeeeeh, seksten!!!". Har følt meg rimelig kul hver gang. Føler meg som 7, da. Har ikke forandret meg en døyt siden jeg var 4. Lover.

Hvertfall ikke sånn bortsett fra at jeg har nye, og kanskje litt kulere(i hundens tilfelle) kosedyr å posere med nå. Også er jeg litt kulere. Neida.

Dessuten kan jeg lese engelske bøker, fordi jeg har lært meg å lese.

Uansett.

Startet dagen med å motta en svart strømpebukse, som sikkert blir god til vinteren. Så dro vi til sentrum. Hele familien min lekte morsom og latet som om de hverken hadde eller hadde tenkt til å kjøpe gave til meg. Det var gøy. Neida. Var på biblioteket og på kafé. De andre spiste kake, jeg spiste av kaka til mamma fordi jeg hadde ikke lyst på. Vet, hvem har ikke lyst på kake på bursdagen sin? Ble gal selv. Skylder på at de ikke hadde brownie, og ingen av de andre kakene frista.

Skulle låne bok, da, Skalden Skurres Historier, som jeg sikkert har lest hundre ganger, men som jeg likevel låner gang på gang. Plutselig stakk bibliotekaren ut hånda mot meg, jeg trodde han ville ha bibliotekkortet mitt (en gang til), og følte meg svært så dum når han bare skulle riste hånda mi i filler og si gratulerer med dagen. Plutselig sto hele biblioteket og stirra på meg og ropte gratulerer. Neida. Bare nesten. Dessuten skulle jeg kjøpe meg Spotify. Bestilte unlimited, fikk premium og reagerte ikke på den enorme prisen jeg betalte før etter jeg var kommet hjem. Har vært irritert resten av dagen, fordi jeg ikke har bruk for Premium på noen som helst måte.

Kom hjem til dataen og ble møtt på msn av Chanette som bestemte seg for å ødelegge dagen min, ved å fortelle om GS-karakteren min som vokser fra meg. Hater deg for alltid. Neida. Så skypet jeg med Marit og Channe i noen minutter før jeg gikk ned for å spise kake. Nammm, kake. Da ble dagen min bedre.

Så dro vi på senteret. Jeg stakk innpå Siba som hadde supersalg og kjøpte headset til telefonen for bursdagspengene jeg fant i postkassa fra naboen. Takk, naboen! Og Siba som hadde salg på burdagen min. Siba, elsker deg. Deretter dro vi på kinarestaurant og spiste mat. Det var også supergodt, selv om jeg bare spiste kylling. Kylling er godt. 

Nå skal jeg bruke resten av dagen på å spise godteri og kose meg med bursdagsting som å planlegge hva jeg skal bruke pengene mine på. Ha en riktig så fin kveld videre, så snakkes vi senere. Over og ut, hilsen Hera.

PS.
Nå skal jeg bruke resten av helga på å skrive oppgave i engelsk, hurrrrrra! Nei. Misliker å være sytten allerede.

Siste dag som seksten

Min siste dag som 16 var den vanlige, kjedelige starten på året-fredagen. Trodde jeg skulle bli ferdig med dem etter 1. klasse, men neida, de toppet kjedsomheten i år, med enda en time fri på slutten av dagen. Dermed består dagen min av følgende:

2 timer venting på første time, på skolen.

5 skoletimer

1 time venting på bussen hjem, på skolen.

= Dritkjedelig. Neida, timene er fine. Vet ikke hvorfor jeg klager over dette, fredag er den eneste dagen i uka hvor jeg faktisk har fritimer. Vent, det er sikkert derfor jeg klager, tulla. Blir aldri fornøyd. Heldigvis var dette den siste superkjedelige fredagen på ca. 6 uker, for livet mitt kommer tilbake neste uke. TV-sesongen begynner på mandag(!!!!!!!!). Herregud, det aller verste med sommeren, er at alle TV-programmene har sommerferie. Har ikke noe liv som det er, og når det jeg pleier å bruke dagene på plutselig tar fri, kan du jo se for deg hva som skjer med livet mitt. Brukte dagene på å se nye serier/gi serier en ny sjanse, da. Har sett 10 TV-sesonger til sammen denne ferien. Fin ferie.

...

Uansett, hadde en fin dag idag. Malte myter i historie og filosofien. De andre visste med en gang hva de skulle male. "Ja, jeg skal male et tre. Kunnskapstreet, for å være nøyaktig." Jeg har ikke den evnen. Jeg begynte med et tre, da. Bare at den var gul og opp-ned. Innså det først etterpå, fordi jeg er slik en ypperlig kunstner. Jeg snudde derfor arket opp ned og lagte ei øy ut av treet, som egentlig så mest ut som ei sol. Ei øy har masse med myter å gjøre. 

Innså etterhvert at jeg bare skulle herme etter de andre, og fikk en ganske smart løsning etterhvert. Alle tegnet Kunnskapstreet, Yggdrasil og Livets Tre, så jeg gjorde det samme. I palmer. Forklarte det med at de tre trærne ikke har noe med hverandre å gjøre, og om de derfor skulle være plassert ved siden av hverandre, måtte det være på et sted der ingen av dem hørte hjemme = en eller annen øde øy. Dessuten fins det ikke epletrær på ei øy, så de får være palmer. Jeg endte opp med å late som om det var planen hele tiden. Jeg er så original, sa jeg. Så la jeg til et eple og Midgardsormen, da, for å skille trærne fra hverandre. Her, nå skal du få se resultatet, tatt med mobilen.

Laget et bilde til etterpå, spør ikke meg hva det skal forestille, men det ble stilig. Ble ikke ferdig med det, da.

Brukte resten av dagen på å tenke: "Dette er siste gangen jeg gjør det som seksten." Er allerede lei av å tenke sånn. Over og ut, hilsen Hera. Ønsk meg til lykke med dagen imorra.

Dagens hendelser

Blogger igjen, denne gangen på grunn av

a) mangel på noe bedre å foreta meg, og

b) har innlevering i engelsk til søndag, og dette er eneste dagen jeg har mulighet til å gjøre den, fordi

a) har bursdag på lørdag, og

b) det er helg imorra. 

Kom hjem i dag, etter en fantastisk dag med gym og fotball igjen. Måtte varme opp med to av de flinkere jentene i klassen, og måtte derfor late som om jeg var bedre og mer entusiastisk enn jeg egentlig var. Læreren vår var hos oss hver gang jeg dummet meg ut, og gikk sin vei hver gang jeg imponerte (meg selv). Han er dessuten en stor fan av heading i fotballen. Sist gang sa jeg rett ut at jeg var livredd den ballen, og turte ikke heade. Han var helt 

"Veldig bra du snakker med magen når du har frykt i hjertet, Hera!!!". Ja, han sier sånn. Idag, derimot, var jeg på lag med de to sporty jentene, og dermed lot jeg ballen treffe hodet mitt hver gang. Sier det på den måten, fordi det egentlig var alt jeg gjorde. Tror du han så innsatsen min, da? Nei! Drittgymlærer, som om jeg ikke mislikte ham nok fra før.

...

Kom hjem idag, fylt med en glad følelse fordi det er en uke til neste gymtime. Møtte lillebror i døra. Han skulle slippe ut Hårek, og var så overrasket over at jeg var der, at han reagerte sånn her:

Jeg vet ikke hva det betydde, men jeg gjorde det samme tilbake. Han syntes jeg var rimelig kul. Det syntes jeg og. Dette er forresten Hårek:

Den gledesfylte innsiden min hoppet av et supergledeangrep da jeg var kommet meg inn. Gikk som vanlig på tur i kjøleskapet for å finne noe godt, som aldri fins, og skulle til å lukke døra med en tilgjort skuffelse (mamma var i rommet) idet jeg så en åpnet sjokoladeplate! Spurte forsiktig om jeg kunne ta en bit, fikk ja, og oppdaget at det var bare fire biter igjen! Dermed spurte jeg om alle fire var mine, for hvis ikke hadde de garantert vært spist opp. Selvfølgelig var de det. Da gikk jeg opp på rommet med sjokoladen min. 

Fikk bare lyse biter, selv om pakken skryter av hvor spennende den er med både mørke og lyse biter, som vises på bildet under. Mamma spiste nok sikkert opp de mørke før jeg kom hjem. Neida, mamma, det går fint. De lyse er best uansett.

Nå skal jeg bruke opp de to timene jeg har igjen på Spotify, til tross for at det kun er åttende september enda. Har en ekstrabruker som jeg skal lete etter passordet til, som jeg kan bruke i morra. Betaler for unlimited på lørdag. Det blir fint. Neida. Det blir flott. Da får livet mitt mening igjen. Nå skal jeg spare dere for flere detaljer fra det innholdsrike livet mitt, så prates vi i morgen. Eller i kveld, om den film review-innleveringen viser seg å være ekstra spennende. Ha en fin dag, hilsen Hera.

PS. 

Hadde årets første prøve idag. Avsluttet det hele med: "Disponerte tiden feil, så jeg får ikke svart på den siste delen." For å være ærlig hadde jeg ikke peiling på hva svaret til den siste delen skulle være, så det var greit for meg. Redigerte dessuten inn en kildehenvisning i beskrivelsen etter at jeg hadde levert, og fikk derfor innleveringstidspunkt satt til to minutter for sent. Jeg har et fint liv.

September. Tilbake til livet.

September er slik en vakker måned. Vakker. September har en tendens til å forvandle meg til en ny person, hvert år. En lykkelig person som får glede i hjertet av de minste ting. Som for eksempel av å blogge, eller av å studere de røde bladene på treet utafor vinduet.

Det er vakkert. Høst er fint. Høst er fargerikt. Høst gir meg en høstfølelse som gjør jeg meg glad. Dessuten er høsten den eneste årstiden hvor jeg har en variert klesstil. Det lukter også godt ute, for hyttenaboen begynner å fyre i september. På toppen av det hele har jeg bursdag. Vet ikke hvordan det er med dere, men jeg går hele året og gleder meg til bursdagen min, som er om høsten. Har gjort det siden jeg var ett år, tre måneder, fire dager og sju timer gammel. Neida.

Jeg bare lurer dere.
September er den måneden da årets første prøver kommer, og du får en ekstrem trang til å gjøre alt annet enn å øve til den. Det er da det er fint å ha blogg. Det er da det er fint å ha et kamera så du kan gå til vinduet, stikke kameraet ut gjennom en sprekk i myggnettingen (som forresten gjør at hele nettingen er bortkasta) og ta et bilde av det fargerike treet utenfor vinduet, slik at du vise omverdenen hva du ser på når du står opp.
-
Dette er myggnettingen min. Den var verre før, men jeg har sydd den sammen. Vet det er vanskelig å tro, siden du ikke ser tråden, men det er sant. Sydde den sammen med grønn tråd slik at ingen skulle se det.

Tilbake til saken, for jeg bare tulla, alle vet at du ikke ser noe som helst når du står opp om morgenen. Du snubler ned trappa, pusser tennene og legger deg til å sove igjen. Helt til du kommer på at det er skole, og du tvinger deg selv opp. Og når du så ser ut av vinduet, ser du bare svart. Eller blått, tror ikke det er svart enda. Det blir svart. Snart. I oktober. Oktober er trist, og grått.

...

Åh, hipp hurra. Nå fikk du meg til å tenke på oktober også. Neida, satt på en happy-sang for å få opp humøret. [Edit: sikkert en time senere ~ Satt på gratis modus-Spotifyen min og har nå hørt Brown Eyed Girl førti ganger, fordi den sangen ligger på hundre forskjellige album. Liker dette.] Det var lett. Jeg blir glad av alt. Du skal se meg på skolen, jeg smiler dagen lang. Neida. Ikke i morra, da har jeg prøve. Kan smile etterpå, da. Helt til siste time. Da har vi gym. Fotball. Greide forresten å sentre ballen til en i klassen forrige torsdag. Har vært stolt helt til nå. En med Harry Potter-arr i drømmene mine sa at jeg var flink, han bare tulla, da. Læreren og. Jeg sentra ballen til andre sida av banen når vi skulle øve på pasninger, og han skrøyt meg opp i skyene. Seriøs var han og. Han ga meg tommel opp.

På sin måte.

Neida, jeg er et naturtalent i fotball. Neste uke skal vi spille mot parallellklassen. Det blir supert. Så supert at jeg må posere foran kamera med armene """opp i været""" og et """stort""" smil.

Nå skal jeg lese til entimesprøve i Rettslære, ønsk meg lykke til, da, for jeg trenger det ikke. Hilsen Hera.

PS.
Vaska kattepenalet mitt her forleden. Vet ikke om jeg har vist det frem før, men slik så det ut:

Slik ser det ut:

Vet ikke hvor stor forskjell du ser, men lover, det er en psycho-stor forskjell på ordentlig. Avslutter innlegget med en hilsen fra Mischa, for det var så trist med et innlegg uten ordentlige katter. Brukte en halvtime på å få et bilde hvor hun så inn i kamera. Overdriver ikke en gang. Hadde blits på når hun faktisk så inn i det, da, haha. Ops, tulla, syns ikke synd på henne.

Surprise!

Hei, god morgen og sånn. Tenkte jeg skulle stikke innom for å leke aktiv blogger. Hørte enkelte var litt i sjokk over forrige innlegg, og tenkte jeg skulle forhindre et sjokk til... ved å blogge dagen etter også. Vet ikke egentlig om det ga mening, men det gjorde det helt til jeg skrev det.

Skulle egentlig bruke dagen min på å nyte sola idag, men så fant jeg ut at regnet kommer ikke før på tirsdag, så jeg venter litt.  I tillegg skal jeg bruke dagen på å skrive CV og application letter. Vent. Hvem tuller jeg med? Åja, ingen. Skal ut å ligge i gresset i rød shorts og se på hvitveisen idag og. Sammen med kattene. Hallo, jeg lover, det er 50 000 hvitveis ute!!! Du ser ikke en gang to hundredeler av hvitveisen i hagen min på de to neste bildene! (jo, ok, kanskje to)

Fint å ha hage om våren for da er den så hvit. Ikke det at jeg liker hvitt. Er lei av hvitt. Har hatt hvit hage i 6 måneder, men det er fint allikevel. Siden det er grønt under, liksom. Og gult i midten.

Men neida, har ikke egentlig tenkt til å se på hvitveisen. Jeg skal sykle til Eidsvoll og kjøpe potetgull. Slash lørdagsgodt. Han med bil i huset er i Asia og reparerer fly, så jeg får ikke luxusride til butikken. Buhu. Neida, klarer meg fint. Vet ikke egentlig om jeg skal sykle til Eidsvoll uansett. Kanskje mamma kjøper til meg. Da kan jeg ligge i gresset å se på hvitveisen likevel. Kanskje jeg ser en veps også.

Åh! Når vi snakker om veps. I går var det en veps inni ei flaske med vann i vinduet. Skjønte ikke hvordan den kom seg inn, for det var tut på, men som den dyreelskeren jeg er (neida, liker bare katter), tenkte jeg "åhh må hjelpe den ut å fly den ut av vinduet!". Så løftet jeg flaska og så alt vannet bare dette ned på vepsen. Ble helt forskrekka helt til vepsen satt på meg!!! For den var ikke i flaska likevel, den var bare bak den. Ble først veldig beroliget fordi jeg ikke hadde drept vepsen jeg skulle hjelpe, men så ble jeg livredd fordi den satt på meg så løp jeg bort til tøffe Hårek som spiste vepsen... Neida. Uansett, alt gikk bra og alle overlevde. Til og med jeg. Har fremdeles bare myggstikk. Forresten, hva er vitsen med mygg? De har ingenting å gjøre noen steder i naturen. Bare sier det. Stygge vampyrwannabe's.

Hårek liker heller ikke mygg.